Tid oppstår ved universets fødsel. Alt som siden har skjedd, samt alt stoff, beskrives fra da av i tid og rom. Tid utvikler seg i den retningen som øker entropien.
Begrepet tid blir gjerne forstått som differansen mellom to tidspunkter. Slik Aristoteles ser det kan man tenke på tid som et mål på forandring. Eller mer altomfattende, slik som Carlo Rovelli sier det i boken «Tid» (2017): «Vi lever i tiden, slik fisken lever i vannet.»
Musikk og dans kan dypest sett forstås som uttrykk for den absolutte tidens organisering av naturens rytmer, proporsjoner og relasjoner. Musikkpartiturer og dansekoreografier kan leses som grafiske framstillinger av disse.
Et tidsforløp i dans og musikk knyttes til tempo, puls, takt og rytme. I barokkmusikken er som oftest tempo jevnt, men kan også være det motsatte, definert som tempo rubato (rubato = stjele). Jevn puls organisert i taktarter er hovedregelen. Unntaket er satser og avsnitt uten puls og definert taktart, da gjerne angitt i partituret som non mesuré. Taktarter har sine faste betoningshierakier, men de nyanseres og kan overstyres av faste rytmemønstre. Slike mønstre er definerende for dansesatser som allemande, courante, sarabande, gigue, menuet, gavott, bouree m.fl., men de er merkbare og ofte helt åpenbare også i kammer- kirke -og teatermusikken (ballet og opera).
I «About time» utprøves, utdypes og utfordres rytmemønstre i dansene. Vi tukler og leker med tunge og lette ledd i taktarter og betoningsmønstre. Dansere og musikere kaller denne manipuleringen for «timing».
Med Steven Player, Elizabeth Svarstad, Stefan Lindvall, Siri Hilmen og Hans Knut Sveen
Visningen skjer i samarbeid med Gyldenpris Kunsthall, Wernersholmsvegen 33, 5232 Paradis
med støtte fra Kulturdirektoratet og Bergen kommune.