Konsert på Christinegaard Hovedgaard 10. nov. kl. 14.00
Albumforside «The Lonely Shepherd». Design og albumbilde: Johan Otto Weisser (foto av maleri).
30-åringen Bergen Barokk byr på et tilbakeblikk på hva som har vært i sentrum for oppmerksomheten siden 1994. To navn som er viktige å ha i minnet er Ludvig Holberg – forfatteren med stor sans for musikk, og kosmopolitten Georg Philipp Telemann – 1700-tallets kanskje mest spilte komponist. Innspillingsseriene «A Holberg Recital» og «Harmonischer Gottesdienst» er resultat av Bergen Barokks arbeid med deres musikk og musikksyn. På programmet står også en kantate av Johann Christoph Pepusch – et gjenhør fra albumet «The Lonely Shepherd» (1998) og materiale fra andre innspillinger i vår produksjon.
Medvirkende: Mona Julsrud, sopran Frode Thorsen, blokkfløyte Stefan Lindvall, fiolin Siri Hilmen, cello Hans Knut Sveen, cembalo
I 2024 markerer vi på ulike måter Bergen Barokk som ensemble gjennom 30 år. Konserten den 10. november vil forene «det første» med «det nyeste». I 1994 var sopranen Mona Julsrud en av de fire som startet gruppen sammen med Frode Thorsen, Hans Knut Sveen og Markku Luolajan-Mikkola, og nå møter hun Frode og Hans Knut sammen med Stefan Lindvall og Siri Hilmen, som utgjør halve kjerneensemblet i dag. Med jubileum sikter vi også framover, og «framtidsbarokk» er et tema vi er opptatt av i Bergen Barokk. Dette viser seg gjennom tidligere produksjoner og samarbeid med kunstorganisasjoner og utøvere innen samtidsfeltet. Den 20. november inviterer vi til et programmet «Barokk Futurum» og setter gestikk, ornamenter, klanger og passasjer inn i – kanskje – uvante konstellasjoner. Den 10. desember drar Stefan Lindvall, Chien-Yu Chu, Siri Hilmen og Hans Knut Sveen på Klee Kaffe i Bergen for å by på spektakulær og virtuos musikk fra blant annet datidens mest berømte sentraleurpeiske fiolinistene rundt 1700.
Tid oppstår ved universets fødsel. Alt som siden har skjedd, samt alt stoff, beskrives fra da av i tid og rom. Tid utvikler seg i den retningen som øker entropien.
Begrepet tid blir gjerne forstått som differansen mellom to tidspunkter. Slik Aristoteles ser det kan man tenke på tid som et mål på forandring. Eller mer altomfattende, slik som Carlo Rovelli sier det i boken «Tid» (2017): «Vi lever i tiden, slik fisken lever i vannet.»
Musikk og dans kan dypest sett forstås som uttrykk for den absolutte tidens organisering av naturens rytmer, proporsjoner og relasjoner. Musikkpartiturer og dansekoreografier kan leses som grafiske framstillinger av disse.
Et tidsforløp i dans og musikk knyttes til tempo, puls, takt og rytme. I barokkmusikken er som oftest tempo jevnt, men kan også være det motsatte, definert som tempo rubato (rubato = stjele). Jevn puls organisert i taktarter er hovedregelen. Unntaket er satser og avsnitt uten puls og definert taktart, da gjerne angitt i partituret som non mesuré. Taktarter har sine faste betoningshierakier, men de nyanseres og kan overstyres av faste rytmemønstre. Slike mønstre er definerende for dansesatser som allemande, courante, sarabande, gigue, menuet, gavott, bouree m.fl., men de er merkbare og ofte helt åpenbare også i kammer- kirke -og teatermusikken (ballet og opera).
I «About time» utprøves, utdypes og utfordres rytmemønstre i dansene. Vi tukler og leker med tunge og lette ledd i taktarter og betoningsmønstre. Dansere og musikere kaller denne manipuleringen for «timing».
Med Steven Player, Elizabeth Svarstad, Stefan Lindvall, Siri Hilmen og Hans Knut Sveen Visningen skjer i samarbeid med Gyldenpris Kunsthall, Wernersholmsvegen 33, 5232 Paradis med støtte fra Kulturdirektoratet og Bergen kommune.
Vi åpner høstens konsertserie for Antikk Musikk med med en samling musikk av Arcangelo Corelli, Jean Baptiste Loeillet, Georg Friedrich Händel, Georg Philipp Telemann, Henry Purcell og Domenico Scarlatti. Med slikt stort komponistgalleri er det naturlig nok ikke mange minuttene på hver av dem, og derfor er også temaet for konsertprogrammet knyttet til variasjon. Hvor likt eller ulikt, klinger det barokke repertoaret, og klarer vi i dag å identifisere det som på 1700-tallet var så viktig – hvorvidt man spilte i fransk eller italiensk, eller kanskje noen annen stil?
Konserten skjer på Christinegaard Hovedgaard 15. september kl. 14.00 og arrangeres med støtte fra Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening.
Georg Ph. Telemann: Triosonate A-dur (TWV 42:A2) G.Ph. Telemann: Vivace fra Fantasi i A-dur (TWV 40:2) Jacques Duphly: La du Drummond –––––––––––– Johann S. Bach: «So oft ich meine Tabakspfeife» (BWV 515) Jacob Mestmachers notebok: Nr. 53 Gavotte, Nr. 61 Menuet Amoer, Nr. 71 Cavalier Dantz,No. 78 Contillong (marcus.uib.no) Jean Ph. Rameau: Menuet rondeau Tone fra Valdres: «Nu hviler mark og enge» (basert på opprinnelig tysk melodi) –––––––––––– G. Ph. Telemann: Kantate til 3. sønd. i trefoldighet (TWV 1:1727b) J.S. Bach: «Wachet auf, ruft uns die Stimme» (BWV 645)
Bergen Barokk bidrar til markeringen av kyrkjestaden Hamre med musikk fra offentlig og mer privat kulturliv på 1700-tallet. Programmet er tematisk sortert i tre temadeler komponert instrumentalmusikk, enkeltstående stykker og sanger samt komponert kirkemusikk.
KONSERTEN Instrumentalmusikk av Georg Philipp Telemann og andre komponister fra rundt 1700. Denne delen inkluderer en triosonate og enkeltstående stykker for ensemblet og soloer. Repertoar: Georg Philipp Telemann (1683-1767). Sonate i A-dur TWV42:A2, for fløyte, fiolin og basso continuo.
ANDAKTEN Musikk som knyttes til huslig underholdning og oppbyggelse. Her er det mer diffuse skiller mellom hva som er religiøst, moralsk eller sekulært. Repertoaret her er satt sammen av sanger og instrumentalstykker, blant annet knyttet til hva vi kjenner til fra ulike notebøker og praksiser i nordiske land gjennom 1700-tallet. Repertoar: Musikk fra norske samlinger, blant annet Jacob Mestmachers notebok (Bergen, fra tidligst 1730), koblet med annen europeisk musikk i samme sjanger.
GUDSTJENESTEN Komponisten Georg Philipp Telemann er sentral også i denne delen, med en kantate fra samlingen «Harmonischer Gottesdienst». Telemanns musikk ble spredt over hele kontinentet gjennom publikasjon og ved individuelle håndskrifter. Slik var han nok en modell for musikere innen både hoff- og konsertliv og i kirkene. Repertoar: Georg Philipp Telemann. Kantate til 3. søndag etter Trefoldighet, «Zirknirsche du mein blödes Herze», for sopran, fløyte, fiolin og basso continuo. Fra «Fortsetzung des Harmonischen Gottesdienstes».
Bergen Barokk den 23. mai i Hamre kyrkje: Mona Julsrud, sopran Luana Gundersen, fløyte Stefan Lindvall, fiolin Siri Hilmen, cello Hans Knut Sveen, cembalo
Fiolinistene Stefan Lindvall og Chien-Yu Chu, cellisten Siri Hilmen og cembalist Hans Knut Sveen utgjør Bergen Barokk i konserten på Christinegaard Hovedgaard den 11. februar kl. 14.00.
Programmet er satt sammen av musikk fra komponister i Østerrike på 16- og 1700-tallet: For musikere er han spesielt kjent som skolemesteren i kontrapunkt, Johann J. Fux. Hans lærebok «Gradus ad parnassum» (1725) er fortsatt i bruk i undervisningen på høgskoler og universiteter, noen steder sågar i sin opprinnelige form, men vanligvis som hovedgrunnlag for nyere læreverk innen arten. Som musiker var han imidlertid svært produktiv, og stykkene som presenteres i dette programmet bærer ikke spesielt preg av klassisk kontrapunkt, selv om en av delene er gjennomført i såkalt streng kanon (stemmene er nøyaktig like, men forskjøvet). En annen østerriker, fra noen år tidligere, er Johann H. Schmelzer. Hans begeistring for sekkepipe kommer til uttrykk gjennom stykket «Polnische Sackpfeiffen», som imiterer lyden og melodiene som knyttes til de populære geiteskinnsinstrumentene. Vincenzo Albricis vakre Sinfonia er stykket som holder en ørliten tråd mellom Skandinavia og det rike musikklivet i Sentral-Europa på 1600-tallet. Gjennom oppdrag for og kontakt med dronning Christina av Sverige er en del av hans musikk, blant annet denne sinfoniaen, å finne i Düben-samlingen ved Uppsala universitet. De møttes neppe, siden de var engasjert ved hoffet i Pfalz-Neuburg til forskjellig tid, men Albrici og Biagio Marini var typiske påvirkere av italiensk stil i de østerrikske miljøene. Marinis Passacaglia er et eksempel på den inderlig uttrykksfulle stilen som kjennetegner musikken for strykeensembler der gjennom 1600 og godt inn i 1700-tallet.
Arr.: Antikk Musikk, med statte fra Bergen kommune, Bergens riksmålsforening og Kulturdirektoratet.
