Inspirert av Isaac Newtons utsagn om tid og bevegelse bringer Bergen Barokk på banen musikk som stiller seg i enten direkte eller mer assosiert forhold til dans. I alle musikkfelt observerer vi at dansemusikkformer gjerne blir dyrket som “ren lyttemusikk” og slik videreformidler opplevelsen av å danse til en mer assosiert følelse av hva dansen gjør. I den sammenhengen dukker spørsmålene rundt f.eks. J.S. Bachs mange suiter for soloinstrument opp, – består de av reell dansemusikk eller er de en slags abstrahering av dans? Videre, – en av musikkens hovedbestanddeler er puls og rytme. Skal ikke i så fall all musikk kunne danses?
Steven Player, Siri Hilmen og Hans Knut Sveen tester ulike varianter av slike spørsmål i konserten 7. des. kl. 15.00 i Gunnar Sævigs Sal, Griegakademiet. I repertoar sterkt knyttet til solo klaver- og cellotradisjoner kobler de ulike urformer av barokk dans til de mer stiliserte formatene vi kjenner fra de store komponistene fra 1700-tallet. Dessuten kan ikke en slik mulighet passere uten at danseren forsøker seg på å forme dans til musikk som i utgangspunktet ikke har dans i fokus.
Dans er heller ikke utelukkende en uttrykk for observervasjon. Først gjennom egenopplevelse kan dansen virkelig erfares. Derfor, – vær ikke fremmed for at muligheten til å lære noe kan dukke opp.
Arrangementet gir samtidig en mulighet for å høre og se Griegakademiets nye cembalo, en kopi av et tomanuals flamsk instrument, bygget av J. Katzman 2019.
Arrangør: Bergen Barokk, med støtte fra Norsk kulturråd og Bergen kommune
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.