På sine hjemmesider skriver Norsk kulturråd i en invitasjon til dialogmøte om musikkordninger: “Omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet og den varslede styrkingen av Kulturrådets arrangør- og musikerstøtteordning vil bety at Kulturrådet kan fordele flere midler til utøvende kunstnere og til et mangfoldig arrangørnettverk i hele Norge.”
Her er det i verste fall sådd usikkerhet fra regjeringen. Satt på spissen kan grepet enten resultere i rikere tilbud ved at flere enkeltgrupper får styrket drift gjennom kulturrådet eller kulturtilbudet kan følgelig bli svekket fordi ingen lenger sørger for å plassere turnéeventer til de mindre “opplagte stedene”.
Bergen Barokk arbeider for å styrke tilbud og profesjonalitet i regionen vi virker. Derfor bidrar vi til å styrke konserttilbudet som ligger utenfor festivaler og de større og mer kommersielt orienterte arrangørene. Vi ser at den varslede endringen kan innebære mye nytt og spennende på lokalplan. Forutsetningen er at kulturrådet kan prioritere enkeltgruppers satsing på både lokal/regional satsing i kobling med profilering ut mot internasjonale nettverk.
Er det realistisk å forvente at den varslede endringen vil kompensere for konserttilbudet i Rikskonsertenes virksomhet? Vi tror ikke det er umulig, men det er et paradoks i spørsmålet om hvordan aktørene kan stimuleres uten styring fra sentralt hold for å styrke lokaltilbudet.