Bergen's first early music ensemble
Det blir i sannhet en “Harmonischer Gottesdienst” – “Harmonisk gudstjeneste” – når Bergen domkor og Bergen Barokk samarbeider i festspillgudstjeneste den 4. juni i Bergen domkirke. I rammen av høymessen framfører de “Komm heiliger Geist, Herre Gott” (TWV9:10) og «Laudate Jehovam omnes gentes» (TWV7:25) av Georg Ph. Telemann, med dirigent Kjetil Almenning.
Birkeland kirke, Bergen, 2. okt 2022, kl 18.00
Koncertkirken, København, 3. okt 2022, kl 20.00.
I samarbeid med prosjektet «Dansk Teater 300 år» planlegger Bergen Barokk en konsertforestilling.
Musikken i programmet er hentet fra Marin Marais’ produksjon, en sonate av Johann Freithoff, noen hefter med oder (sanger og viser), danser og «gallanterier» gitt ut av komponisten og teatergrunderen Carl August Thielo i 1751–61, notesamlingen etter Truels Hvidt og av komponisten Johann Schickhardt.
Ludvig Holberg var med på dannelsen av Den Danske Skueplads i 1722.Thielo var Holbergs etterfølger da scenen -etter nedstenging noen år – ble gjenopplivet i 1746.
«Handlingen» i programmet knyttes opp mot tekster av Isaac Newton, Ludvig Holberg og Kellon Tomlinson. Der funderes det over viten om tid, tyngdekraft, bevegelse, planetenes baner, sjelen og materien.Tekst og musikk tar utgangspunkt i forståelsen av tempo, puls og rytme, og hvordan musikeren forholder seg til disse parametrene.
Ved Den Danske Skueplads ble det brukt mye musikk og dans i forestillingene. Bergen Barokk har tidligere arbeidet med dette repertoaret gjennom konserter og forestillinger med skuespillere, og deler av musikken er spilt inn i CD-serien A Holberg Recital 1-3.
Medvirkende: Frode Thorsen (blokkfløyter), Stefan Lindvall (fiolin), Siri Hilmen (cello), Hans Knut Sveen (cembalo),Thor-Harald Johnsen (gitar) og Steven Player (dans).
Konsert onsdag 7. september 2022,
kl 19.00 i Ladegården, Oslo
Arrangement: Bergen Barokk
Arrangert med støtte fra Kulturrådet og Bergen kommune.
Prosjektet ble til på initiativ fra multiutøveren Poul Høxbro, og tar utgangspunkt i kontraster som enten kommer fra sosiale/kulturelle forhold som blant annet profesjonell/amatør, klassisk/tradisjonell, fremmed/nær og religion/verdslighet. Musikklivet i Norden har på ulike måter vært påvirket av ordninger som stadsmusikerordningen i byene, felespill i kontrast til kirkesang, komponert kontra muntlig overlevert musikk og så videre.
I instrumentarium og stil er det motsetninger i bruk og anseelse som på mange måter speiler hverandre. Oppfatningen av fint og dårlig, høy og lav gir føringer for hvordan synet på ulike musikkulturer er knyttet til også moralske verdier, slik vi kjenner igjen i vår egen tids retorikk rundt fin- eller lavkultur, elitisme kontra det motsatte (hva nå dét skulle være). Det er store likheter mellom spillemannen i tradisjonskulturen og musikeren i den klassiske. Slike speilinger gir prosjektskaperne grunnlag for utforsking, samspill og «motspill». I programutviklingen tar utøverne utgangspunkt i å koble, kontrastere og blande musikalsk materiale som er overlevert i a) muntlig tradering, b) håndskrevne manuskripter og c) lite kjente notetrykk. Vi finner eksempler på slike i for eksempel norske og danske kilder, som Jacob Mestmachers notebok (Bergen), danser og teatersanger etter Carl A. Thielo (København) og manuskriptene etter Georg von Bertouch (Christiania).
Utforsker man musikken til Georg Philipp Telemann blir man oftest slått av spennvidde, kunnskap, oppfinnsomhet og originalitet den produktive musikkdirektøren i Hamburg utviste. Han skrev musikk for alle mulige ensembletyper og bidro med musikk som kunne spilles overalt, fra katedraler til kneiper. Han kunne spille på såvel historisk, geografisk og religiøs tematikk, og med en viss økonomisk sans sørget han i tillegg til å publisere mye av materialet, slik at musikken ble utbredt i hans samtid, samt at ettertiden har fått tilgang til det musikalske universet han befant seg i.
En knapp times konsert med fire utøvere kan ikke beskrive den rikheten, men i programmet på Christinegaard Hovedgaard vil Bergen Barokk presentere noen av disse kvalitetene, i tillegg til at Telemanns sans for praktisk tilrettelegging gjorde mye av musikken mer tilgjengelig enn vanlig. I forordet til kantatesamlingen «Harmonischer Gottesdienst» foreslår han for utøverne å tilpasse instrumentalbesetningen til det man har for hånden, – man kan gjerne la større grupper spille med på samme stemme i stedet for soloinstrument og skulle ariene ikke passe helt for sangeren eller man skulle ønske å gjøre kantatene uten sanger så foreslår han å bytte med et soloinstrument.
Bergen Barokk ønsker deg velkommen, – vi lover kun én ting – vi skal kanskje ikke synge.
Christinegaard Hovedgaard, 12. juni kl. 14.00
Arrangør: Antikk Musikk
Medvirkende:
Frode Thorsen, blokkfløyte
Stefan Lindvall, fiolin
Siri Hilmen, cello
Hans Knut Sveen, cembalo